Når vi neste år markerer 100-årsdagen for Edvard Griegs død, er det naturlig
at Det Norske Solistkor er en sentral del av denne feiringen, skriver André W.
Larsen i denne artikkelen, som vi har fått bringe videre med velvillig tillatelse
fra Klassisk Musikkmagasin. Artikkelen er publisert i Klassisk Musikkmagasin nr
1-2007.
Av André W. Larsen
Foto C. F. Wesenberg
Solistkoret har hatt Griegs musikk på programmet siden starten i 1950, og er
en viktig ambassadør for norsk musikk i utlandet og for Griegs kormusikk. I jubileumsåret
slipper Det Norske Solistkor en ny CD på BIS Records med Griegs Fire Salmer, er
med på markeringen av Griegs fødselsdag 15. juni i Universitetets Aula og Oslo,
og markeringen av hans dødsdag 4. september på Troldhaugen. Koret gjør også en
større turné med Griegs musikk til Japan og Korea.
Grieg og sangere
Edvard Grieg er kjent som en komponist med stor produksjon for stemmen, og en
av grunnene til dette er nok at hans kone, Nina Grieg, var en fremtredende sanger.
De fleste av hans romanser var skrevet for henne. ”Hun er den eneste sanne interpret
av mine sanger,” sa han. I tillegg komponerte han også mye for kor. Korsang vokste
frem i Norge på 1850- og 60-tallet, først mannskor, og deretter damekor og blandet
kor. Grieg skrev en lang rekke mindre stykker for de forskjellige korsammensetningene.
Det mest kjente korverket hans er utvilsomt Fire salmer opus 74, for blandet
kor og baryton solo. Salmene er virkelig mesterlige, de står som et av hovedverkene
i hans produksjon og var det siste komponisten fullførte før sin død. Fire salmer
har sine røtter i folkemusikken og i religiøse salmetekster. Den tekstlige tematikken
spinner rundt himmellengsel, noe som er typisk i mange religiøse folketoner. Bruk
av religiøse tekster er ikke typisk i Griegs produksjon, og første gang han bruker
slike i så stort omfang, er nettopp i Fire salmer.
I september 2007 kommer den nye CDen med Det Norske Solistkor på BIS Records
i forbindelse med Grieg-jubileet. Koret har foruten CD-ens hovedverk Fire salmer
opus 74, også spilt inn verker som Våren, Ved Rondane, Ave Maris Stella, Blegnet
Segnet, og Margretes vuggesang for blandet kor. For mannskor kommer Jeg lagde
mig så sildig, Den store, hvide Flok og Landkjenning for baryton, mannskor og
harmonium. Kveldssang for Blakken er innspilt med damekor. I tillegg til dette
har korets leder, Grete Pedersen, gjort et nyarrangement av ”Etter en svensk folketone”
fra lyriske stykker for piano.
Mislikte sangerinner
Grieg var veldig kresen på hvordan hans verker for sang skulle fremføres, og
i hans dagbøker finner man at han slett ikke alltid var fornøyd med de fremførelsene
han fikk høre:
Hvad er sangerinder? Det er Indbegrepet af Forfængelighed, Dumhed, Uvidenhed
og Dilettantisme. Jeg hader dem Allesammen! “Også deres Hustru?” vil man innvende.
Men jeg svarer: “Om forladelse, hun er heldigvis ikke – Sangerinde” (7. januar
1906).
Om han ville ha likt Det Norske Solistkors fremførelser av hans musikk får vi
aldri vite, men fremførelsene til Grete Pedersen og Solistkoret har et stort spenn
i vokaluttrykket – fra en romantisk, stort anlagt versjon av Blegnet Segnet til
en enkel vuggesang som Fola fola Blakken. I salmene blir det folkemusikalske grunnlaget
trukket frem på en helt annen måte enn vi er vant til. Tradisjonelt har verket
blitt fremført med kor og solist, der solisten fremfører verket i en romantisk
tysk/europeisk stil. Siden utgangspunktet tross alt er norsk folkemusikk, trekker
både solistene og koret i Solistkorets innspilling verket tilbake mot det folkemusikalske,
ved å fremheve folkemusikkelementene i musikken. Tolkningen er preget av innspill
fra Griegs dagbøker, og det er også valg av solister. Grieg ønsket ”Ingen såkalte
Diva fakter” hvor utøvernes stemmer er mer i fokus enn musikken. Solistkoret har
derfor håndplukket en rekke av våre unge solister til innspillingen, som Berit
Norbakken Solset, Janne Berglund, Bård Bratlie og Audun Iversen.
Jubileumsmarkeringer
Grieg-markeringen til Det Norske Solistkor ble tyvstartet i 2005, da koret sammen
med Det Norske Kammerorkester fylte Ris kirke til siste benk med konserten ”Det
siste de skrev”; Beethovens strykekvartett opus 135 sats 3, Mozart Requiem og
Griegs Fire salmer sto på programmet. I løpet av dette året vil Det Norske Solistkor,
i samarbeid med Grieg07, gjøre en rekke markeringer av jubileet. Feiringen blir
åpnet med en konsert ved Arendal Grieg-festival 8. februar. 17. mai holder Solistkoret
konsert på Parkteatret Scene i Oslo, og 15. juni er det festkonsert i Universitetets
Aula sammen med Det Norske Kammerorkester, i regi av Grieg07.
I forbindelse med dødsdagen 4. september er Det Norske Solistkor med ved en nattevake
på Troldhaugen, hvor Griegs Fire salmer selvfølgelig står på programmet. I forbindelse
med at den nye CD-en lanseres, holdes det også en lanseringskonsert i Oslo i begynnelsen
av september, før koret reiser på 14-dagers turné til Japan og Korea med Grieg
i bagasjen.
Om koret
Det Norske Solistkor er Norges eneste frittstående profesjonelle kor. Koret ble
etablert i 1950 av Norsk Solistforbund, og dets første dirigent var Knut Nystedt
som ledet det i 40 år. I 1990 overtok Grete Pedersen som dirigent, og hun er fortsatt
engasjert som kunstnerisk leder for Det Norske Solistkor.
Sangerne i Solistkoret er høyt utdannede, håndplukkede utøvere som alle er potensielle
solister i ulike sjangere. Koret har engasjert 26 sangere på åremålskontrakter.
Besetningen er fleksibel, og alt etter repertoar opptrer Solistkoret med alt fra
12 til 26 sangere.
.
|
|
Det Norske Solistkor
|